Du får ta del i noe men ikke alt...

Nå har jeg valgt å være ærlig med mye, ellers hadde det ikke vært noe vits i å hatt en blogg om sitt liv. MEN allikevel må dere ikke tro at jeg deler alt, selvfølgelig er det mye jeg aldri forteller i bloggen....og sånn skal det være. Noe privatliv må man ha, uansett hvor åpen jeg egentlig er.

Hvorfor jeg velger å være så åpne om min angst og depresjon, er fordi det er så "vanlig", det er så mange som sliter med det samme. Men mange hører vi aldri om da, mange vil kun de nærmeste skal vite om det....eller de velger også faktisk å ikke dele det med noen. De velger å holde det inni seg... Nå finnes det ingen fasit på hva som lønner seg, det er det helt opp til hvert enkelt menneske å finne ut hva som er til det beste for dem.

For meg er det beste å skrive det ned, det er som en terapi for meg. Det blir aldri noe alternativ for meg å holde det inni meg, til det er det for vondt....jeg må dele det. Nå har jeg ikke mange personer som står meg nære, så da blir min blogg det stedet jeg deler mine tanker på godt og vondt. Men igjen, dere får kun ta del i en brøkdel, resten er i mitt hjerte... Men allikevel blir det mye i bloggen.

Jeg har fått en del mail fra mennesker som sliter med det samme som meg, og de er veldig glad for at jeg velger å være så åpen om det. Det hjelper dem også på et vis, og det er utrolig godt å høre. Om jeg bare får hjulpet EN person til å føle det ikke er alene om å slite, så betyr det enormt mye for meg.

En del av mitt budskap ut til mennesker med angst og depresjon, er at de skal aldri føle seg dårligere enn andre mennesker fordi om de har det. Det er ingen av oss som har bedt om å få det, dette er noe som har kommet helt av seg selv. Nå er det mange forskjellige årsaker til at man får angst og depresjon, det er så mange årsaker at det er helt umulig å ta for seg dem. 

Men en ting er sikkert, og det er at vi alle er unike på hver vår måte, og vi er like mye verdt som mennesker som ikke sliter....



#Angst #Depresjon #Godnok #Branok

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kampen Mot Sorgen

Kampen Mot Sorgen

48, Ullensaker

Jeg er en helt vanlig mamma, med en sønn på 17 år. En sønn jeg forguder over alt på denne jord, han er min klippe og mitt ALT. Jeg startet bloggen her fordi jeg savner min mamma utrolig mye, og i den kampen jeg fører hver eneste dag mot sorgen og savnet etter min kjære mamma.....så er det faktisk en del av terapien å skrive, jeg føler jeg må skrive "av meg" tristheten og tomrommet jeg har. Jeg kommer selvfølgelig til å skrive MYE om min kjære mamma, men jeg kommer også til å ta opp viktige temaer av forskjellig art, interiør, mat og masse annet kommer jeg også til å skrive om.. Historien om mamma finner dere til høyre på bloggen, del 1 til del 12....klikk dere videre inn på hver del. Takk for at dere leser og deler min blogg, det hjelper meg til å få historien om mamma litt kjent til jeg skal starte min neste kamp.....en kamp for å finne ut hvor i systemet det sviktet, da min mamma ikke fikk sin diagnose før KUN 5 dager før hun døde... Klem fra ei som savner sin mamma veldig.....Ann-Christin KONTAKT MEG PÅ MAIL : kampenmotsorgen@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits